fbpx

Da jeg var tenåring/ungdom var min mor med i en bokklubb for spenningsromaner. Jeg var en lesehest og brukte mye tid på biblioteket, men en dag fant jeg ut at jeg skulle undersøke bokhylla hjemme, og dermed oppdaget jeg forfatteren Stephen King. Den første boka av ham jeg leste var «Pet Semetary», som første gang kom på norsk i 1985 med tittelen «De levende døde». Jeg var fullstendig solgt, og oppdaget til min glede at bokhylla hadde flere romaner av ham som jeg slukte like raskt.

Siden har jeg lest King med ujevne mellomrom, men må innrømme at det nå er noen år siden forrige gang. Den siste romanen jeg leste av ham tror jeg var «Bag of Bones» fra 1998, så jeg har fortsatt mye å se fram til. Nå er det selvsagt ikke alt han har skrevet som er like bra. Han er en svært produktiv forfatter, så det skulle bare mangle at kvaliteten kan variere litt. Men det jeg liker ved ham er hans evne til å framstille det både mystiske og uhyggelige i en vanlig hverdag.

Mange av bøkene hans er overført til film og tv, med litt varierende resultat. «The Shining», eller «Ondskapens hotell» av Stanley Kubrick er jo et filmatisk mesterverk, selv om King visstnok ikke liker den fordi den avviker for mye fra boka. Fjorårets nyinnspilling av «It», regissert av Andrés Muschietti var også svært vellykket. I alle fall svært suksessfull. Av eldre filmatiseringer liker jeg godt Rob Reiners «Misery» fra 1990, som vel er den eneste King-filmatiseringen som har vunnet en Oscar. Jeg liker også Brian De Palmas «Carrie» fra 1976, som var første gang King ble filmatisert, og som i dag er en horrorklassiker. «Gerald’s Game» av Mike Flanagan som ble sluppet på Netflix i fjor har jeg enda ikke rukket å se, men den fikk også god omtale. Og det finnes flere. Men det er nok av adapsjoner som ikke har vært særlig vellykket. «The Dark Tower» er for eksempel en bokserie som er elsket av fansen, men filmen som kom i fjor, regissert av danske Nikolaj Arcel, fikk veldig hard medfart. Da kan man kanskje heller se fram til tv-serien som visstnok er på trappene, og håpe den behandler bøkene bedre enn hva filmen gjorde.

Romanen «11/22/63» fra 2011 har jeg ikke lest, men den handler kort fortalt om en mann fra nåtiden som oppdager en slags port til fortiden, der han forsøker å hindre drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy den 22.november 1963.

Tv-serien 11.22.63 produsert av Hulu (tilgjengelig på Viaplay) er på åtte episoder og har blant andre King selv og J.J.Abrams som produsenter. James Franco er også på produsentsiden, og spiller hovedrollen som Jake Eppings. Han er en skilt engelsklærer som får en mulighet til å reise tilbake til 1960 av vennen Al Tempelton (spilt av Chris Cooper) for å hindre mordet på president Kennedy. Hvordan denne tidsreisen er mulig blir ikke særlig nøye forklart, men tilbake i fortiden ender man alltid opp på samme sted, på nøyaktig samme tidspunkt, og man kan tilbringe så mange år i fortiden man vil før man drar tilbake. I nåtiden har det imidlertid bare gått noen sekunder, men hver gang man vender tilbake til 1960 nullstilles alt man har gjort og alt starter på nytt. Første episode bruker litt tid på å forklare konseptet, men når dette er på plass kan handlingen sette i gang for alvor.

Jeg skal selvsagt ikke avsløre noe mer av hva som skjer, eller om Eppings faktisk klarer å stoppe mordet, men under veis møter han Sadie Dunhill (spilt av Sarah Gadon), og kjemien mellom disse to sitter som et skudd. Han møter selvsagt også Lee Harvey Oswald, fantastisk spilt av Daniel Webber. Generelt er det veldig mye bra skuespill her, og tidskoloritten er lekker. USA på begynnelsen av 60-tallet framstilles akkurat så fargerik og med så stilige biler (hvorfor lager man ikke så flotte biler mer??) som det skal være. Alle som liker konspirasjonsteorier får også noe å sette tennene sine i, og serien har nok av det mystiske og uhyggelige i seg som den skal ha når Stephen King står bak.

Jeg binget meg igjennom hele greia på noen kvelder og storkoste meg. Serien har både humor, spenning og romantikk, og slutten var akkurat så neglebitende spennende og hjerteskjærende rørende at jeg må innrømme at jeg satt igjen med en klump i halsen da den var ferdig. Og slutten er virkelig en slutt. Dette er ikke en serie som kommer i flere sesonger, og noen ganger er slike serier å foretrekke.

Anbefales!

 

 

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: